Separatutstilling 03.April, 2008
Naturen er en vesentlig inspirasjonskilde for billedkunstneren Hanne-May Scheen.
Abstraherte bilder med forankring i natur. Bildene er sansbare i uttrykket. Ikke som avbildninger og abstraksjoner, men mer som rytmer, bevegelse og kontraster. En kan oppleve dem som mikro/makrokosmos alt etter som maleriene gir assosiasjonsrom for betrakteren.
Da jeg møtte deg ba jeg deg, Hanne-May kort beskrive dine egne arbeider, og du sa følgende: ”jeg abstraherer en fornemmelse av virkeligheten”.
Arbeidene fremstår som en visualisering i form av kreative spor og gjenfortellinger med maling som medium. En todimensjonal fremstilling av egne kunstneriske problemstillinger, utført lagvis med akryl på ulike underlag -lerret og plexiglass.
Akryl på lerret –lag med farger benyttes for å bygge opp flaten, de ulike lagene skimtes under hverandre og delvis overlapper hverandre. Noen ganger forsterkes komposisjonen med å løfte frem former som allerede finnes i bildeflaten - en figur eller enkel form, som for eksempel i ”sommernatt” og ”luftig horisont” Bare unntaksvis opplever vi en gjenkjennbar form eller en litterær referanse i Hanne-May`s bilder, men disse svever mellom abstraksjon og gjenkjennelighet.
Akryl på plexiglass- lag med farger påføres på baksiden av en glassplate, deretter bygges komposisjonen med et nytt glass bak det første, også her skimtes og overlapper de ulikelagene bildeflaten hverandre. Noen ganger forsterkes komposisjonen med å ripe og skrape i glassflaten, som i ”snøsmelting” I- II. Eller male på det første glassets forside, som i ”Folgefonna” I- II.
Med disse to teknikkene presenterer kunstneren ikke bare to forskjellige måter å bygge en billedflate på – men synliggjør samtidig en bevegelse i to ulike retninger – å bygge lagene innenfra og ut å bygge lagene utenfra og innover – lag på lag med fornemmelser – skjøre og kraftfulle på samme tid.
Hanne-May Scheen har en følsom pensel og er vàr for fargenes virkninger. I hennes kunst opplever vi hvordan motiv og teknikk forenes i en pulserende samklang i form, pennselstrøk, farge, lys og atmosfærisk rom.
Aslaug Juliussen, Tromsø 2008