Åpning torsdag 27. oktober kl 18.00.
PLANTER, MENNESKER, BYER Et herbarium kjenner mange av oss til: en samling pressede planter mellom to permer – et lite studium av naturen. Hva kan en slik samling fortelle oss? Den kan fortelle oss om naturens mangfoldighet, men også dens orden. Hvordan blomsterarter ligner på hverandre og slekter på hverandre, og samtidig hvordan man ikke vil finne to blomster som er helt like, helt identiske. Overalt i naturen finnes det et spill på likhet og variasjon. Kan man si det samme om mennesker og om samfunn? Utstillingen Herbarium av Hanne May Scheen jobber med en slik tematikk: hvilken betydning har det å si at noe er det samme, eller at noe er forskjellig?
Som filosofisk tema har problemstillingen vært kjent siden antikken. Vi erfarer at ting er i konstant endring, så hvordan og hvorfor erfarer vi samtidig at ting også forblir det samme – at de bevarer sin identitet? Aristoteles skilte mellom to type endringer: tilfeldigheter eller ulykker, og vesentlige endringer. Sistnevnte forandrer en ting i så stor grad at det også forandrer dens identitet, mens førstnevnte er av mindre karakter og dens identitet forblir intakt. Aristoteles’ teori har senere blitt både beundret og kritisert, men vel så viktig var metoden han benyttet seg av for å belegge sine teser.
I motsetning til sin læremester Platons teori om et evig og hinsides idérike, var Aristoteles opptatt av den observerte naturens mangfold og system, og hans metode var en tidlig form for empirisme. Å studere dyrearters adferd var viktig. Likeså for planters del: det som trolig er verdens første botaniske hage ble grunnlagt av Aristoteles ved skolen hans Lykeion i Athen. Viten om blomster og flora fikk han tilsendt fra sine studenter og kontakter i den antikke verden. Men i de skrevne kildene vi har fra Aristoteles finner vi lite om plantenes verden. Det var hans elev Theofrastos, senere kjent som botanikkens far, som systematiserte observasjonene, og hans bøker Historia plantarum og De causis plantarum var hovedverk i botanikken inntil den moderne tid. Senere ble empirismen et viktig vitenskapsideal i renessansen og opplysningstiden, og det er ikke utenkelig at dette tankegodset også opptok den britiske naturforskeren og botanikeren Joseph Banks på hans reise med oppdageren James Cooks i det sørlige Stillehavet i 1768-1771.
I utstillingen vises et resultat av denne reisen i billedserien Herbarium: eksemplarer av planteslekten Banksia er etset ned i kobberplater og trykket. Planten ble ”oppdaget” av Joseph Banks i Australia, til tross for at urbefolkningen hadde bodd der i 60.000 år og hadde navn på de fleste artene. Banks var naturforsker ja, men her viser den empiriske metoden en politisk dimensjon: vår kunnskap vs. deres kunnskap.
I samme billedserie viser Scheen også en rekke portretter tatt i Australia av personer med forskjellig bakgrunn. Portrettene er fotografi overført digitalt på kobberplate med UV-print, hvor platen videre er etset og trykket som dyptrykk. På arbeidene er det brukt tekst fra Snorres ”Heimskringla” som forteller om gjestfrihet. Sett i lys av Banks’ og Cooks oppdagelsesreise gir det oss anledning til å tenke Australia da og nå, og mer grunnleggende, gjestfrihet og tillit som komponenter i menneskers samhandling, mangfold og identitet på et samfunnsnivå.
I utstillingens andre billedserie, Oltrarno, løftes så spørsmålet om identitet og forskjell til også å omfatte bystruktur. Arbeidene består av en serie acquatint etsninger som tar sitt navn fra en bydel i Firenze. Navnet betyr ”den andre siden av elven”, men for en utenforstående er det ikke åpenbart hvilken side som er hvilken. For å komme over elven må man krysse en av bydelens mange broer, og bildene i denne serien gir en visuell fortolkning av hvordan broer forbinder forskjeller. Motivmessig viser arbeidene abstraherte broelementer og de er trykket med tre plater hvor vektlegging av elementene er forskjellig i hvert trykk: de spenner mellom klare bindeledd til separate deler.
Sammen følger disse to billedseriene spørsmål om identitet og mangfold fra planter til mennesker til byer. De gir kunstnerisk form til dyptgående filosofiske, historiske og politiske temaer. Spørsmålene stilles, men svarene blir ikke nødvendigvis gitt. Det får bli opp til hver enkelt av oss.
Tomas Bjerke Holen,
Kunstnerisk rådgiver, Norske Grafikere