Gabriella Göransson & Hanne May Scheen

Strukturelle Sammenfall

Sandefjord kunstforening 3. mai – 1. juni, 2014

 

I utstillingen Strukturelle Sammenfall ved Sandefjord Kunstforening veves Gabriella Göransson og Hanne May Scheens ulike praksiser sammen til et komplekst strukturelt nettverk. Göranssons tredimensjonale formspråk og Scheens bearbeiding av den todimensjonale billedflaten forenes i sammensatte komposisjoner i utstillingsrommet. Tekstile elementer er sentralt i de to norske kunstnernes arbeidsprosesser, men tekstilen behandles på forskjellig vis til konstruksjoner og motiver i papir, gjennom oppløsning i Göranssons hollender og som avtrykk i Scheens grafiske presse.

 

Tekstilkunstneren Gabriella Göransson (f. 1959) arbeider med skulpturelle objekter laget av håndlaget papir som hun produserer av forskjellig fibermaterialer i sitt verksted. I utstillingen Strukturelle Sammenfall viser Göransson organiske papirobjekter fremstilt av lingarn hun har overtatt etter sin mor, billedveveren Eli Marie Johnsen (f. 1926). Garnet males i en hollender – en maskin som kverner tekstil og plantefiber til papirmasse – og som deretter bearbeides av Göransson. Fremfor å bli vevd til tekstile billedvever blir den kvernede blandingen av garn og vann formet til flerfoldige stive sirkelformer i forskjellige farger og størrelser. De ulike fragmentene opptrer som flyttbare elementer innenfor overlappende og åpne komposisjoner på veggen – eller som detaljrike konstellasjoner på gulvet.

 

Hanne May Scheens (f. 1960) arbeider er konsentrert omkring maleri og grafikk, med tekstile referanser innenfor disse mediene. I utstillingen Strukturelle Sammenfall viser Scheen maleri utført på pleksiglass og MDF plater samt to serier grafiske blad. Avtrykk av et grovt garn strikket i store masker utgjør motivet i en serie fargesterke monotypier. Det fargede garnets forskjellige avtrykk i papiret lager grunnlaget for et sammensatt bilde bestående av flere enkelttrykk. I et større MDF arbeide har Scheen på tilsvarende vis satt sammen flere enkeltplater i MDF. Med koldnål og linjal risser hun vertikale spor i platene for så å påføre en blanding av kull og bindemiddel i flere lag som siver inn og forsterkes i de utskårede sporene. Den metodiske bearbeidingen av MDF platene synes å være i kontrast til spiral og sirkelformasjonene som spinner rundt i Scheens pleksiglassmalerier, men også disse er kalkulerte i den forstand at Scheen her maler seg bakover i bildet. Utførelsen, som foregår på pleksiglassets bakside, er en teknisk utfordring i en baklengs arbeidsprosess frem mot bildets endelige komposisjon.

 

Gabriella Göransssons fiberobjekter og Hanne May Scheens maleriske og grafiske komposisjoner går i direkte dialog med hverandre. Arbeidene i utstillingen veksler mellom å gi et innblikk i formasjonsmønstre på mikronivå til oppblåste strukturer; oversiktsbilder som kan minne om utstrakte og snirklete avtrykk i et større landskap. Gjennom insiterende repetisjoner av organiske formasjoner oppstår innviklede nettverk og spor for betrakteren å følge.

 

Utstillingen i Sandefjord Kunstforening skal videre vises i Bodø Kunstforening og er det åttende prosjektet Göransson og Scheen utfører sammen.

 

Jenny Kinge